Literatur
“De avgjørende tingene for menneskene i Vesten skjer ikke i Vesten, men utenfor Vesten. Vi er utlevert til det som skjer i Asia.” In Dag Solstad,Arild Asnes 1970 (Oslo, 1988) (5. Auflage), S. 15. (Übersetzt vom Norwegischen ins Deutsche — wie auch in den folgenden Zitaten —von A. M. Bei jeder Übersetzung wird auch der originale norwegische Text angegeben)
Vgl. hierzu Tor Obrestads Erinnerungen in seinem BuchTenningar (Oslo, 1986): “Wir versuchten Norwegen in der Welt zu plazieren. Wir veränderten das Ziel einer Kreismeisterschaft, um ein Teil der internationalen Kultur werden zu können; der Maßstab wurde international... Wir waren uns dessen bewußt, daß wir Wurzeln hatten und hielten fest bei der lokalen und nationalen Besonderheit.” “Vi forsøkte å plassere Norge i verda. Vi forandra måla frå å vere ein kretsmesterskap til å bli ein del av den internasjonale kulturen, målestaven vart internasjonal... Vi var medviten om at vi hadde røter og heldt fast ved lokale og nasjonale særdrag.” S. 31. p.
Vgl. Paal Brekke,En munnfull av Ganges (Oslo, 1962). Jens Bjørneboe,Frihetens øyeblikk (Oslo, 1966). Oder aus Schweden: Sven Linquist,Myten om Wu Taotzu. Sth. 1967. (indirekt: Jan Myrdal,Samtida bekännelser av europeisk intellektuell. Sth. 1964.) Göran Palm,En orättvis betraktelse. Sth. 1966. Sara Lidman,Samtal i Hanoi. Sth. 1966.
Vgl. besonders Paal Brekke, “Den rettferdige skandinaven”. In ders.,En munnfull av Ganges a. a. O. Jens Bjørneboe,Frihetens øyeblikk (Oslo, 1962). S. 153–161. Oder aus Schweden: Sven Linquist,Myten om Wu Taotzu. Sth. 1967. (indirekt: Jan Myrdal,Samtida bekännelser av europeisk intellektuell. Sth. 1964.) Göran Palm,En orättvis betraktelse. Sth. 1966. Sara Lidman,Samtal i Hanoi. Sth. 1966.
Vgl. hierzu u. a.: Tor Obrestad,Tenningar. Skrivestykke gjennom 20 år. a. a. O. Wir versuchten Norwegen in der Welt zu plazieren. Wir veränderten das Ziel einer Kreismeisterschaft, um ein Teil der internationalen Kultur werden zu können der Maßstab wurde international... Wir waren uns dessen bewußt, daß wir Wurzeln hatten und hielten fest bei der lokalen und nationalen Besonderheit.” “Vi forsøkte å plassere Norge i verda. Vi forandra måla frå å vere ein kretsmesterskap til å bli ein del av den internasjonale kulturen, målestaven vart internasjonal... Vi var medviten om at vi hadde røter og heldt fast ved lokale og nasjonale særdrag.” 1986. S. 13–32.
S. hierzu: András Masát, “Romantiske attityder i realistisk forkledr ning? (Bemerkninger til 70-åras norske ‘sosialrealisme’).” In Osca-Bandle (hg.),Beiträge zur Nordischen Philologie Band 19. 1991. 478–484 p.
“Han lengtet mot Kina og de kinesiske elvene. Romantikk. Ja. Romantikk, og derfor umulig.”. In Dag Solstad,Arild Asnes 1970., a. a. O. (Oslo, 1988) (5. Auflage), S. 15. (Übersetzt vom Norwegischen ins Deutsche — wie auch in den folgenden Zitaten —von A. M. Bei jeder Übersetzung wird auch der originale norwegische Text angegeben) S. 16.
“Den handler ikke om vort Liv, men om vore Drømme. Denne Idealisme har som Idealismen og Virkelighedsskyen i alle Litteratur sin Aarsag i, at vor Poesi udviklede sig under en politisk ussel og nedbrudt Tilstand som en Art Trøst i den reale Gjenvordighed, som en Art aandelig Erobring, der skulde trøste for de materielle Tab”. In Georg Brandes,Essays (Koppenhagen, 1968) (2. Auflage), S. 92. p.
(Men) de Utopiske Menneskene fins ikke. Du havner på villistrå, dersom du går på leting etter dem. Du retusjerer virkeligheten, for å få den til å stemme med ditt eget drømmebilde. In Espen Haavardsholm,Store fri (Oslo, 1983), S. 376.
Rights and permissions
About this article
Cite this article
Masát, A. Das Fremde als Modell. Neohelicon 19, 143–151 (1992). https://doi.org/10.1007/BF02028615
Published:
Issue Date:
DOI: https://doi.org/10.1007/BF02028615